Vi er summen av vanene våre

Det er fascinerende å tenke på hvor mye de små tingene vi gjør hver dag faktisk betyr.

Hva vi spiser.

Hva vi tenker.

Hvor mye vi beveger oss.

Hva vi bruker tiden vår på.

Hvor mye vi skaper – og hvor mye vi grubler. 😂

Én dag gjør kanskje ikke den store forskjellen.

Men når noe gjentas igjen og igjen, uke etter uke, måned etter måned og år etter år, begynner det å bli noe annet.

Vi er summen av vanene våre.

Noe av det vi lever nå startet for lenge siden

Jeg liker å leke med tanken på at noe av det jeg lever i akkurat nå, er resultatet av ting jeg begynte å gjøre for lenge siden.

Vaner jeg har hatt.

Valg jeg har tatt.

Ting jeg har fortsatt med – også på helt vanlige dager hvor det ikke føltes som om det skjedde så veldig mye.

Det betyr selvfølgelig ikke at vi kan kontrollere alt som skjer i livet.

Det kan vi ikke.

Sykdom, tap, uforutsette hendelser og masse annet kan skje som vi ikke har valgt eller skapt gjennom vanene våre.

Det er ikke det jeg snakker om her.

Jeg snakker om det vi faktisk kan påvirke.

Og da synes jeg det blir veldig interessant å snu tanken:

Hva gjør jeg i dag som kanskje først blir synlig i livet mitt senere?

Når resultatet ikke kommer med én gang

Her kommer en av mine utfordringer inn. 😂

Jeg kan være utålmodig.

Når jeg først bestemmer meg for å gjøre noe, hadde det vært veldig praktisk om universet kunne komme med en liten kvittering ganske raskt:

Jepp, Jorunn. Dette virker. Bare fortsett.

Takk. 😂

Men sånn fungerer det jo ikke alltid.

Noen ganger gjør vi noe lenge før vi kan se resultatet av det.

Og det er kanskje akkurat i denne perioden det blir vanskelig å være konsekvent.

For når resultatet uteblir, er det lett å begynne å lure:

Burde jeg gjøre noe annet?

Trenger jeg en ny plan?

Er strategien feil?

Det er ikke alltid strategien som er feil

Noen ganger er den selvfølgelig det.

Vi skal lære, følge med og justere underveis.

Men jeg tror også vi kan være litt raske til å bytte metode fordi vi ikke ser resultatet vi ønsker oss fort nok.

Ny plan.

Ny metode.

Ny strategi.

Og så en ny igjen. 😂

Men hvis vi stadig begynner på nytt, får vi heller aldri vite hva som kunne skjedd dersom vi hadde fortsatt.

Manglende resultat akkurat nå betyr ikke nødvendigvis at det vi gjør ikke virker.

Noen ganger trenger det bare mer tid før det blir synlig.

Kan du fortsette før du får belønningen?

Kanskje det er en av grunnene til at jeg liker ettårsprosjekter så godt.

Jeg gir noe tid.

Jeg kan selvfølgelig justere underveis, men jeg trenger ikke evaluere hele prosjektet hver tredje uke og bestemme meg for om det «virker».

Jeg kan skape.

Teste.

Lære.

Gjenta.

Og se hva som skjer.

For kanskje konsekventhet ikke først og fremst handler om å fortsette når vi ser at noe virker.

Kanskje den virkelig interessante delen er:

Kan jeg fortsette med noe jeg tror på også før jeg kan se resultatet?

For det vi gjør i dag kan være med på å skape noe vi først får øye på mye senere.

Og det synes jeg er ganske fascinerende. 💛

Jorunn